ipublish.no

Jeg ville bare offisielt informere om at jeg har byttet blogg. Den kan du finne ved å trykke her!

Jeg fant ut at blogspot ble utrolig kjedelig. Derfor ble det ipublish som forøvrig er en veldig bra bloggportal! (selv om safari klikker litt der og ikke funker helt som den skal)

Håper dere liker den nye bloggen! 

Bilderrrr

...

Ja, da var jeg omsider hjemme igjen. Klokka er 00.02 og jeg gidder ikke å ta kvelden. Jeg har vært en liten tur til Siw der vi så Poirot. I kjent Hilde-ser-på-påskekrim-og-tror-hun-er-så-smart-stil hadde jeg DE konklusjonene som hørtes veldig bra i mitt eget hode, men helt patetisk da jeg fortalte om mine mistanker til Siw. Ikkeno' detektivkarriere på meg nei. 

ELLER jeg tror kanskje jeg har en fremtid som detektiv likevel! For jeg greide for første gang i løpet av mitt 17 år lange liv å løse påskekrimmen på melkekartongen! Stående applaus til meg. Jeg må innrømme at jeg er veldig stolt over meg selv og mitt nylig oppdagde detektiv-aktige intellekt. Watch out Hercule Poirot! Jeg blir snart en mye bedre detektiv enn deg! Men vær forberedt på at ting tar tid. Hjernen min er ikke kjent for å være den tingen som arbeider raskest her i verden. 

Jeg kom foresten hjem til en fremdeles død TV og ingen pakke fra apple. Deprimerende. Den nye boksen fra Canal Digital ligger på postkontoret, og jeg klarer nesten ikke å vente til vi får den i hus. Kveldene her i huset blir ulidelig lange når jeg ikke får se TV. Jeg lurer på når pakken fra apple kommer.. 

Og så skal jeg legge ut noen bilder fra påskeferien. (Jeg skulle egentlig ta noen bilder av Oppdal i sin deprimerende prakt, men jeg sov til halv ett i dag og glemte både hestehoven og den smeltende, skitne snøen.)

Ma mère et ma sæur.

 (Mamma leser bloggen min og kommenterer stadig at jeg er så selvsentrert. Vart det bra no?)

Jeg kjører stil i bakken. Mamma i bakgrunnen.

Tryning

I dag er det lørdag. Det betyr at det bare er noen dager igjen av påskeferien. Det betyr også at vi reiser hjem igjen i morgen, og det skal bli godt! Misforstå meg rett; Det er godt å være på hytta og stå på snowboard hver dag, men det blir litt slitsomt i lengden. Dessuten håper jeg at det ligger en pakke og venter på meg når jeg kommer hjem. Pakken er fra apple.com og rommer mitt siste kjøp. Nemlig photoshop! Det skal bli godt å begynne med fotoredigering igjen. Det snart ett år siden sist jeg holdt på med det og jeg skal ærlig innrømme at jeg savner fritidsproblemet mitt.

Og så til overskriften. I går tryna jeg på snowboard. Og da mener jeg skikkelig tryning, ikke bare et lite fall. Det var skikkelig slushete i bakken (det har det vært hele påska..) og veldig humpete. Jeg kjørte jo selvsagt på en sånn hump, og midt i vekslinga klarte jeg å kjøre hele langsiden av snowboardet inn i den humpen. Jeg gikk skikkelig på snørra, kjørte haken og resten av ansiktet godt ned i snøen og holdt nesten på å halshugge meg selv da beina også bestemte seg for å bli tatt av tyngdekraften. Det var veldig, veldig flaut å være meg der jeg lå med ansiktet trykket godt ned i snøen. Og ikke nok med det: Jeg hadde masse snø i nesa og i begge ørene! Det sier seg jo selv at det ikke så særlig flatterende ut der jeg lå og strevde for å få all snøen ut av nesa og ørene. 

Jeg har foresten tatt mange fine bilder som jeg skal legge ut når jeg kommer hjem. Internettet er fremdeles veldig tregt. (Selv om det begynte å gå litt raskere da fjortisfantomet av et søskenbarn dro hjem.) Og det å laste opp ett bilde her på blogger vil ta rundt et døgn, så derfor gjør jeg det når jeg kommer hjem! 

Lang helg; endelig påskeferie

Denne helga har vært utrolig lang og slitsom. Jeg vet ikke hvor mange kilometer det ble til slutt jeg. Uansett, for dem som ikke aner hva jeg har bedrevet i helga, så skal jeg fortelle det. Nei, jeg har ikke løpt maraton selv om det kanskje kan virke som jeg har gjort det. Jeg har dømt håndballkamper hele helga siden ØBK arrangerte cup. Det var for lite dommere, så det ble mange kamper og veldig få pauser. Det kunne gå ett par timer fra den første pausen til den neste, og innen neste pause hadde jeg nesten dødd av sult. Sur var jeg også. Jeg blir utrolig irritabel når jeg ikke får mat og må løpe på tom mage. Og folk (les: mamma) fikk da testet ut sinnet mitt da jeg ble tvunget til å dømme en ekstra kamp da jeg egentlig skulle ha en pause. Det er utrolig hvor likegyldig jeg er når jeg er sint og sulten. Det var ei jente som vridde kneet sitt i den ene kampen hvor jeg var drittsur. Som den totalt likegyldige sinnataggen jeg kan være og som jeg var da, trodde jeg at hun stod og knøyt skolissen sin, så jeg tok meg ikke bryet med å stoppe kampen. Hun klarte å komme seg av banen for egen maskin. (Jeg hadde fremdeles ikke merket at hun var skadet. Jeg tror jeg har utviklet tunnelsyn.)

Jeg dømte 27 kamper i løpet av fredagen, lørdagen og søndagen. På søndagen under g16-finalen hadde jeg gnagsår under tærne. Faktisk. Det er i alle fall veldig godt å være ferdig med denne helga. Håper jeg slipper å oppleve det igjen. Jeg har sendt mail til de som har ansvaret for Slottsfjellcupen i Tønsberg der jeg skrev at jeg trakk meg fra dømmingen. Jeg makter rett og slett ikke noe mer dømming. Jeg tar nå offisielt sommerferie fra dømmingen. Jeg har tjent meg opp over 5.000 på to helger bare ved å dømme, og nå er jeg fornøyd med det. 

Så nå sitter jeg på Oppdal. Internettet er så treigt at jeg vurderer å kaste den boksen ut av vinduet, men som det rasjonelle mennesket jeg er, har jeg funnet ut at det er bedre å ha tregt internett enn null internett. Jeg har prøvd å se noen episoder av Gossip Girl, men siden internettet er så satans tregt, har jeg brukt over fem timer på å få sett dem. Så nå har jeg gitt opp. 

Jeg har også kjøpt meg nye klær. Hadde planlagt å gå litt amok på Bik Bok siden de har fått så mye fint, men det ble bare chinos og en lyseblå topp. Jeg skulle kjøpe meg en shorts og en dritkul stripete skjorte, men jeg gav opp shortsen etter å ha prøvd den i small. Jeg fikk den så vidt over rompa, så jeg trakk på meg buksa og beit i meg nederlaget og fant samme shortsen i medium. Den var litt for trang, så da gav jeg opp. Jeg fant ut at det ble for flaut å hente en i large. Ikke at det er noe galt i å bruke large, det bare ble så flaut å gå ut av prøverommet for andre gang og hente en ny shorts. Hva skulle kassadamen trodd om meg? Dessuten var jeg der veldig tidlig og jeg var den eneste i hele butikken. Og ikke gadd jeg å spørre hun damen om hun kunne ta ned den dritkule, stripete toppen for meg heller fordi hun damen virket så lite behjelpelig. Så jeg gikk ut av butikken uten den kule shortsen og den dritkule toppen med tårer i øynene. Jeg vedder på at de er utsolgt neste gang jeg skal innom en Bik Bok-butikk. Faen. 

Gladiatorsandalene er forresten over alt. Jeg håper ikke at alle kommer til å eie et par denne sommeren. Det blir bare kjedelig, men bor man på landet er det jo bare en trend og alle er som en gjeng med sauer. De følger den samme trenden. 

I morgen skal jeg i bakken og stå på snowboard! Jeg gleder meg! Har ikke gjort det siden vinterferien! 

Hva skal jeg velge?

...

I dag fikk vi utlevert et skjema for valg av programfag for vg3. Siden jeg allerede hadde bestemt meg for å droppe sosiologi før jul, må jeg velge noe annet til neste år. Jeg kan ikke ha media 2 fordi jeg ikke hadde media 1 i år. Det suger. Hvis jeg evt. skulle hatt media 2 til høsten måtte jeg ha tatt media 1 til privatist. Og det tror jeg ikke at jeg gidder. Så valget faller nok mest sannsynlig på drama. Selv om jeg til tider kan være veldig dramatisk, er jeg ikke noen god skuespiller på kommando. Jo da, jeg kan gråte på kommando, men ikke være noen andre på kommando. Derfor er jeg ikke noen skuespiller, men morsomt kan det være uansett!

Men han fyren som var innom klassen i dag sa at hvis jeg tok rettslære 2 til privatist, kunne jeg få fritak fra et fag. Det vil si at jeg slipper unna fem timer!! Litt kortere uke? JA TAKK! Men drama virker jo veldig morsomt da, så kanskje fritidsproblemene mine tar overhånd. Hva jeg mener med det? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det betyr at jeg tar rettslære 2 til privatist og har full timeplan ved siden av. Men det hadde jo vært veldig godt å ha mindre skole og da..

Jeg lurer også på hvordan drama hadde tatt seg ut på vitnemålet mitt.. Det skiller seg jo litt ut fra alle de allmennske fagene mine, og vil den dramakarakteren hjelpe meg inn på jusstudiet?

Men som Kristin sa; Kanskje de ser på dramakarakteren min som et pluss siden det må bety at jeg blir en jævlig god advokat?

Kjøretimer

...

Nå er jeg i et sukkersjokk på grunn av milkshaken jeg hivde i meg for noen minutter siden. Så nå er jeg kvalm, har vanskelig for å fokusere og er aldri så lite hyper. 

Uansett. Mamma ringte for noen sekunder siden og lurte på om hun skulle bestille kjøretimer til meg. Jeg må innrømme at jeg ble litt paff fordi jeg har øvelseskjørt ekstremt lite siden jeg tok kurset for over ett år siden. Jeg kjører jo litt nå og da, men veldig sjeldent. 

Mamma ringte igjen nå nettopp, og jeg har min første kjøretime 24. juni. Det betyr at jeg må kjøre en del frem til den dagen slik at jeg kan vise mine hittil ikke-eksisterende kjøreskills. 

Jeg kjørte hjem fra skolen i dag med en politibil kjørende etter meg. Det var litt ekkelt siden jeg var livredd for å kjøre litt over fartsgrensen og slikt. Men det gikk bra helt til en søppelbil stoppet i kjørefeltet mitt. Jeg blinket i god tid, men da jeg nærmet meg kjørte den stygge, gule saken ut i det feltet jeg skulle bruke til å kjøre forbi. Motgående kjørefelt heter det vel. Og jeg fikk jo helt panikk siden jeg allerede hadde kjørt ut i det andre feltet og gasset for å kjøre forbi siden alt så bra ut. Jeg håper politibilen la merke til det der! Jeg kan da vel ikke noe for at søppelbilkjøreren ikke så i noen av speilene før han skulle kjøre igjen.

Uansett. Jeg kom fra hendelsen med livet i behold og med et aldri så lite granatsjokk. Jeg ble ikke vinket inn av politiet for håpløs kjøring en gang! (Ikke at jeg vet om politiet gjør sånt da..) Lucky me!

Innlegg nr. 70: Dette er ikke en aprilspøk!

...

Nå holder jeg på med å skrive mitt 70ende innlegg på bloggen. Jeg skriver i frustrasjon fordi jeg har akkurat funnet ut at teamdream.no (check it out!) har invitert med seg Marie Amanda, Joakim Radiomann og bambam.. Lars Tangen på laget. Jeg griner! Fy faen så jævlig tragisk. Jeg håper virkelig dette er en aprilspøk, og hvis det er det; gratulerer! Ingen aprilspøk har fått meg så frustrert før. Både Marie Amanda og Lars Tangen er kjent for å spy ut masse unødvendige innlegg om dagen, og å ha dem som forsøpler teamdream-siden er en veldig frustrerende tanke.


Edit: Takk gud for at det var en aprilspøk!

Editx2: Nå er jeg ikke sikker lenger... Vær så snill og la det være en aprilspøk!

Google translate; je t'aime!

... 

Denne helga har vært travel! I alle fall etter min normale standard. Ting går liksom ikke særlig fort i livet mitt og ting skjer ikke veldig ofte. I helgen derimot har alt skjedd på nesten en gang. 

På torsdag var det jobb fra klokken 14.00 - 19.00. Jeg skulle egentlig gjøre litt sosiologi siden vi har innlevering og fremføring denne fredagen, men i kjent Hilde-stil ble det ikke gjort en dritt. Eller.. jeg fikk skrevet en halvside på 5 timer. 

Fredag foregikk på samme måte. Jeg stresset fra skolen, inn i dusjen, ut av dusjen og på jobb. Jeg fikk gjort litt mer sosiologi og dummet meg ut noe sinnsykt da en dame kom for å kjøpe noe. Jeg fikk hjernteppe x 1000. 

Lørdagen skulle også brukes til sosiologi. I alle fall frem til klokka 14.00 for da skulle jeg inn til Åfjord for å dømme tre kamper. Jeg gjorde ikke noe sosiologi, men andre ting som ikke hadde noe med skolen å gjøre i hele tatt. 

Da jeg kom hjem fra Åfjord, hoppet jeg i dusjen, hoppet ut av dusjen (merkelig det der..), pyntet meg og dro på avsluttningsfest for herre- og damelaget. Det var koselig, men jeg måtte gå tidlig fordi jeg skulle opp tidlig dagen etter. Hvorfor? For jeg skulle til Åfjord og dømme fem kamper på rad. 

Det var veldig tungt å stå opp den søndagen.

Etter å ha dømt fire kamper på rad i Åfjord, klarte jeg nesten ikke mer. Beina hadde stivnet allerede to kamper før, det ene kneet gjorde vondt og den ene hofta var sykt vond. (LES: tryning på snowboard), men det var ingen andre dommere som kunne ta over for meg, så jeg måtte slite meg gjennom den siste kampen også. Det var utrolig vondt. 

Da jeg kom hjem helt utslitt leste jeg litt Twilight, ferdigskrev sosiologien og så Himmelblå. Det er foresten bare tragisk at Kim døde. Han kan ikke dø! Han var jo så koselig! Dessuten kan han bare ikke dø! Og jeg tror egentlig ikke at han er død. Syns heller Roland kunne dø. Heller han enn Kim. 

Nå skal jeg egentlig forberede meg til franskprøven jeg har i morgen. Det er ikke så mye å forberede seg på. Bare noe oversetting som jeg skal starte på med en gang jeg har postet dette innlegget. Og overskrifen sier vel seg selv?

En traumatisk opplevelse

...

Jeg, som mange andre mennesker, har fobier som skremmer vettet av en. Noen pisser på seg av redsel på grunn av en stygg bille eller en veps, andre hyperventilerer bare tanken av et lite, mørkt rom, mens jeg har angst bare jeg ser skyvedører og disse greiene som går opp og igjen på butikken når du liksom går inn i den. Skjønner du hva jeg mener? Jeg vet ikke selv hva det kalles, men den åpner seg automatisk når man går med handlevognen gjennom den for å ta fatt på innkjøpene. Du lurer sikker på hvorfor jeg kjenner angsten krype gjennom meg hver gang jeg skal igjennom en sånn eller en skyvedør? Jo, svaret er at jeg er redd for at disse mekaniske tingene skal lukke seg mens jeg er på vei gjennom dem. Og i dag skjedde det for faen. 

Skolen var slutt og jeg skulle ned til bussen, og selvfølgelig ante jeg fred og ingen fare. Nede ved hovedinngangen (i dette tilfellet den sjebnesvangre utgangen) stod det noen som ikke fikk døren til å åpne seg. De gikk frem og tilbake for å få sensoren til å reagere. Men den gjorde ikke det. Så kommer det ei travel jente, røsker opp skyvedørene med begge armene og går igjennom. Både jeg og de andre tenkte: Dette kunne jeg også klart. No problemo liksom. 

Uansett. Jeg følger etter i en frisk gange og BÆÆMM!!!! Jeg sitter fast. Døra lukket seg idet jeg var i ferd med å gå igjennom. HELDIGVIS var det bare sekken som ble sittende fast og ikke meg. Det hadde vært en større traumatisk opplevelse. Jeg måtte selvfølgelig utstøte et forferdelig høylytt hyl i sjokk, og folk som stod ved døra begynte å le (det gjorde jeg også, for det var jo jævlig komisk. Både hylet og det faktum at sekken min satt fast i døra var jo hysterisk morsomt og en smule tragisk.) Jostein, som den snille personen han er, hjalp sekken min ut fra døras dødelige grep siden jeg stod der helt ute av stand til å gjøre noe selv. Begge lo godt over opptrinnet, og jeg lærte at jeg fra nå av skal løpe gjennom slike elektriske mosere i  i stedet for å gå. 

Wish list

...


Jeg satt på asos.com i entreprenørskapen i dag og fant denne nydelige sommerkjolen og denne kule leopardmønstertoppen! Jeg lurer på om jeg skal bestille det, men tviler egentlig på at jeg får låne pappas mastercard igjen... Hva synes dere?
De er perfekte sommerplagg begge to, og hvis kjolen er litt gjennomsiktig kan jeg jo bare bruke tights!