Bilderrrr

...

Ja, da var jeg omsider hjemme igjen. Klokka er 00.02 og jeg gidder ikke å ta kvelden. Jeg har vært en liten tur til Siw der vi så Poirot. I kjent Hilde-ser-på-påskekrim-og-tror-hun-er-så-smart-stil hadde jeg DE konklusjonene som hørtes veldig bra i mitt eget hode, men helt patetisk da jeg fortalte om mine mistanker til Siw. Ikkeno' detektivkarriere på meg nei. 

ELLER jeg tror kanskje jeg har en fremtid som detektiv likevel! For jeg greide for første gang i løpet av mitt 17 år lange liv å løse påskekrimmen på melkekartongen! Stående applaus til meg. Jeg må innrømme at jeg er veldig stolt over meg selv og mitt nylig oppdagde detektiv-aktige intellekt. Watch out Hercule Poirot! Jeg blir snart en mye bedre detektiv enn deg! Men vær forberedt på at ting tar tid. Hjernen min er ikke kjent for å være den tingen som arbeider raskest her i verden. 

Jeg kom foresten hjem til en fremdeles død TV og ingen pakke fra apple. Deprimerende. Den nye boksen fra Canal Digital ligger på postkontoret, og jeg klarer nesten ikke å vente til vi får den i hus. Kveldene her i huset blir ulidelig lange når jeg ikke får se TV. Jeg lurer på når pakken fra apple kommer.. 

Og så skal jeg legge ut noen bilder fra påskeferien. (Jeg skulle egentlig ta noen bilder av Oppdal i sin deprimerende prakt, men jeg sov til halv ett i dag og glemte både hestehoven og den smeltende, skitne snøen.)

Ma mère et ma sæur.

 (Mamma leser bloggen min og kommenterer stadig at jeg er så selvsentrert. Vart det bra no?)

Jeg kjører stil i bakken. Mamma i bakgrunnen.